Drømmen om Australia

En uke går fort når man har det hyggelig. Slik har min uke vært i Sydney. Nå forlater jeg sommeren og den sørlige halvkule, og drar til vinteren på den nordlige halvkule. Et sted skal man bo. For mitt vedkommende kunne det godt ha vært her. Da jeg var liten, hadde min mor og far nesten bestemt seg for å immigrere til Australia. I siste time falt valget på Norge.

På 1950-tallet hadde det seg nemlig slik at Australia prøvde å rekruttere blant annet fagfolk fra jernbanen. Min far var jernbanemann og en kandidat. Jeg husker brosjyrene og papirene som ble lagt på bordet, og jeg begynte til og med å lese en bok om Australia. Men det ble med tanken og eventyrlysten, og det var kanskje like greit.

Jeg satt forleden på en restaurant og reflekterte over dette sammen med min 19 år gamle datter Therese, og vi var enige om at verden hadde vært veldig annerledes om jeg hadde dratt til Australia som sjuåring. Vi konstaterte begge at vi hadde det veldig greit akkurat som vi hadde det der og da; Therese som student i Sydney, og pappa som besøkende.

Mandag formiddag ruslet jeg med kamera i Darling Harbour; et navn som lyder vennlig og hyggelig, og som er det i virkeligheten og.

Noe av det som imponerer meg med Sydney er renheten og ryddigheten. Det offentlige rom er tilgjengelig på en fin måte. Bruken av kunst er iøynefallende, og bidrar til å øke synsinntrykkene og kvaliteten.

Det et ikke verst å rusle langs kaiene i Darling Harbour en mandag midt i november i godt og vel 20 varmegrader, og innta et dusin østers og et glass lokal hvitvin til lunsj. De fleste av oss bør klare et slikt liv uten ulempetillegg.

Jeg hører at det norske politiske sirkus nå kjører et glansnummer på avgiftene for biodiesel, men bestemmer meg allerede etter første østersen og gi blaffen i hele avgiftsspørsmålet inntil jeg av en eller annen grunn tvinges til å interessere meg for det. Etter landingen på Sola går det vel ikke lenge før jeg må det. Men ikke i dag.

Jeg gleder meg over sommerfuglene i Sydney Wildlife World, og deler med dere et eksemplar, som oppførte seg eksemplarisk foran min kameralinse.

Dernest deler jeg et bilde av et par av min egen generasjon som bidrar sterkt til å gi Darling Harbour sjel en mandag formiddag i november:

Oh darling…!

Lynglimt fra Sydney

Jeg har tilbrakt en flott uke Down Under sammen med min datter Therese, som studerer i Sydney denne høsten. Mandag kveld var vi på toppen av Sydney Tower for å se ”Sydney by night”. Det ble en flott opplevelse da et lyn- og tordenvær feide over byen i løpet av en liten time. Det var mye energi i naturkreftene som viste seg frem på den svarte kveldshimmelen.

Tror du de stenger tårnet når det lyner? var Thereses spørsmål, og en smule bekymring. Lokale eksperter fortalte oss at det skal mye mer til for at adgangen til toppen i det nest høyeste tårnet på den sørlige halvkule blir stengt. Så vi tok heisen opp; vi tok heisene opp, for det må skje i flere omganger når man skal en kvart kilometer til værs. Inne i tårnet er det en ryddig og grei trafikkavvikling. Her er det mange mennesker som vil opp for å se eller for å spise eller begge deler. Kinesere utgjør et markert innslag. De summer i flokk og presser seg mot vinduene med sine små japanske fotoapparater for å feste naturens ville lysshow på kveldshimmelen til den digitale brikke.

Verden er stor og verden er liten. Jeg koster på meg en taxitur fra hotellet til tårnet. ”I dag har jeg vært i Australia i seks måneder og har kvalifisert meg for arbeidstillatelse”, forteller en gledesstrålende taxisjåfør uoppfordret. Aksenten røper at han ikke er australsk. Han er derimot nederlender, oppvokst i Tanzania og advokat med spesialisering i kontraktsrett.

Og så taxi i Sydney?

Bare for å få en fot innenfor i Australia. Dette landet er mannens drøm. Så snart formalitetene er i orden kommer familien etter. Og han er overbevist om at det skal bli advokatpraksis i Australia og.

Hvor kommer passasjeren fra?

Norge?

Mye olje.

Ja.

Mange kontrakter.

Ja.

Mange advokater.

Ja.

Et godt land for advokater?

Et godt land for alle.

Mye olje?

Ja, mye energi.

Jeg går ut av taxien, ser mot tårnets topp og de lekende lyn. Den leken vil jeg ha med meg. Med kamera.

En energisk kveld i Sydney avsluttes på en pizzarestaurant med to unge studentjenter fra det rike oljelandet på den nordlige halvkule.

Hårklipp Down Under

Finnes det vikinger i Norge? Mannen som klipper håret mitt i et stort kjøpesenter på en undergrunnsstasjon i Sydney i Australia spør. Jeg befinner med både Down Under og under gateplan. Det er tidlig mandag morgen. Millionbyen er travel, men prisen for hårklipp er akseptabel: 10 dollar for håret, 2 dollar for trimming av buskete øyebryn. Det blir drøye 60 kroner til sammen, mer enn 300 kroner billigere enn hjemme i Stavanger.

Jeg finner frem mine australske penger; dollarsedler med et lite gjennomsiktig felt nede i hjørnet. Fine og slitesterke sedler. Har du norske penger med deg? spør mannen med saksen videre. Han har aldri vært i Norge og langt mindre sett en norsk pengeseddel. Men så er heller ikke den norske kronen en verdensvaluta, bortsett fra at den er sterk. 5,22 betaler jeg for den australske dollaren. Norske penger har jeg ikke i lommeboken. Jeg har plastkort. Det er uinteressant, for de ser like ut kloden over; Visa og MasterCard.

Det føles langt vekke hjemmefra å være Down Under. Flyreisen fra Stavanger tok 24 timer. Og frem og tilbake er fortsatt like langt. Men det er hyggelig å være her for å besøke min datter Therese, som studerer i Sydney.

Det går mot sommer her nå. Gradestokken stiger. Det varsles om temperaturer godt over 30 grader. Sommeren er på vei Down Under.

Her lever norske studenter et godt liv, som i alle fall i matveien blir enda bedre med en far på besøk fra Norge.

Vi har spist noen gode måltider sammen; Therese og jeg og hennes venninner Helene og Anna. Søndag kveld spiste vi middag i Sydney Tower, 250 meter over bakken. En klar novemberkveld med et fantastisk rundstue fra restauranten, som spinner rundt tårnets akse, og som dermed gir oss Sydney og omland i 360 grader. Tårnets topp er 305 meter over bakken. Dette er det nest høyeste tårnet på den sørlige halvkule, bare slått med 23 meter av tårnet i Auckland på New Zealand, som rager 328 meter over bakken.

Når maten og vinen i tillegg er velsmakende, er det bare en opptur å snurre rundt en kvart kilometer oppe i luften, og se ned på flyene som går ned for landing på Sydneys internasjonale flyplass.