tirsdag 17. november 2009

Drømmen om Australia

En uke går fort når man har det hyggelig. Slik har min uke vært i Sydney. Nå forlater jeg sommeren og den sørlige halvkule, og drar til vinteren på den nordlige halvkule. Et sted skal man bo. For mitt vedkommende kunne det godt ha vært her. Da jeg var liten, hadde min mor og far nesten bestemt seg for å immigrere til Australia. I siste time falt valget på Norge.

På 1950-tallet hadde det seg nemlig slik at Australia prøvde å rekruttere blant annet fagfolk fra jernbanen. Min far var jernbanemann og en kandidat. Jeg husker brosjyrene og papirene som ble lagt på bordet, og jeg begynte til og med å lese en bok om Australia. Men det ble med tanken og eventyrlysten, og det var kanskje like greit.

Jeg satt forleden på en restaurant og reflekterte over dette sammen med min 19 år gamle datter Therese, og vi var enige om at verden hadde vært veldig annerledes om jeg hadde dratt til Australia som sjuåring. Vi konstaterte begge at vi hadde det veldig greit akkurat som vi hadde det der og da; Therese som student i Sydney, og pappa som besøkende.

Mandag formiddag ruslet jeg med kamera i Darling Harbour; et navn som lyder vennlig og hyggelig, og som er det i virkeligheten og.

Noe av det som imponerer meg med Sydney er renheten og ryddigheten. Det offentlige rom er tilgjengelig på en fin måte. Bruken av kunst er iøynefallende, og bidrar til å øke synsinntrykkene og kvaliteten.

Det et ikke verst å rusle langs kaiene i Darling Harbour en mandag midt i november i godt og vel 20 varmegrader, og innta et dusin østers og et glass lokal hvitvin til lunsj. De fleste av oss bør klare et slikt liv uten ulempetillegg.

Jeg hører at det norske politiske sirkus nå kjører et glansnummer på avgiftene for biodiesel, men bestemmer meg allerede etter første østersen og gi blaffen i hele avgiftsspørsmålet inntil jeg av en eller annen grunn tvinges til å interessere meg for det. Etter landingen på Sola går det vel ikke lenge før jeg må det. Men ikke i dag.

Jeg gleder meg over sommerfuglene i Sydney Wildlife World, og deler med dere et eksemplar, som oppførte seg eksemplarisk foran min kameralinse.

Dernest deler jeg et bilde av et par av min egen generasjon som bidrar sterkt til å gi Darling Harbour sjel en mandag formiddag i november:

Oh darling…!