mandag 16. februar 2009

Venezulas valg

Folkeavstemningen i Venezuela er en tragedie for demokratiet. Latin-Amerika har fått en ny Fidel Castro, og i verste fall en Robert Mugabe. Hugo Chávez har potensial til å gjøre mye; sannsynligvis mest skade. Oljeprisfallet begrenser imidlertid hans handlingsrom, men rammer dessverre folket.

På en måte er Chávez vår tids Robin Hood. Han har tatt fra de fattige og gitt til de rike. Og fattige er det mange av i Latin-Amerika. Også i Venezuela. Men Venezuela har store forekomster av olje, og det har satt Chávez i stand til å gjennomføre reformer, som har appellert til mange. Men prisen for reformene blir høy når viktige demokratiske prinsipper avvikles, og det utrolige er det av folket selv gir sitt votum gjennom en folkeavstemning. Det er ikke så unaturlig å tenke seg at maktmisbruk, korrupsjon og fusk kan ha bidratt til utfallet.

Chávez’ vei til evig makt har vært omstridt. Han har vært utsatt for statskupp og han har tapt avstemninger om utvidelse av presidentperioden. Nå har han fått det som han vil. Han kan gjøre som sin cubanske politiske bror Fidel; styre til livet slutter eller helsen svikter. Den grunnlovsendring som nå er vedtatt gir riktignok ”bare” Chávez mulighet til å stille til presidentvalg så mange ganger han selv vil, men det er ingen som vil tro at en mann som vinner en slik folkeavstemning noen gang kommer til å tape et presidentvalg. Chávez har nådd langt i å etablere en ettpartistat, der politiske ledere i Nord-Korea, Cuba, Zimbabwe, det gamle DDR og det gamle Sovjetunionen blir ledestjernene.

Hugo Chávez vil bygge et sosialistisk paradis, fundert på ufattelige oljerikdommer. Venezuela har sannsynligvis like store oljereserver som Saudi Arabia. Oljen i Venezuela er rett nok mer komplisert å utvinne enn i Saudi, men reservene er store, og etter hvert som verdens oljereserver tappes ut, vil de ukonvensjonelle reservene bli mer attraktive, samtidig som oljeprisen vil gå opp.

Venezuela har en annen ting felles med Saudi Arabia. Begge er blant de fem fedrene som etablerte Organisasjonen av de petroleumseksporterende land (OPEC) i 1960. Det katolske Venezuela har utviklet et interessant fellesskap med de store islamske oljestatene i Midtøsten, og mens Ecuador har meldt seg ut av OPEC en gang, og inn igjen, har det aldri vært på tale at Venezuela skulle forlate verdens ledende oljekartell. Venezuela har laget mye trøbbel innad i OPEC med hensyn til å sette seg ut over kvotesystemet, men Venezuela har holdt fast ved OPEC, og OPEC har holdt fast ved Venezuela. Landet er på en måte et katolsk alibi i et kartell som er dominert av islam. Chávez er selv katolikk.

Etter de store politiske streikene mot Chávez i 2002, var det tusenvis av ansatte i statsoljeselskapet PDVSA som aldri fikk komme tilbake til jobbene sine. Yrkesforbudet mot Venezuelas kunnskapskapital førte til at statsoljeselskapet ble sterkt svekket. Mange geologer og petroleumsingeniører forlot Venezuela. Chávez mobiliserte masser i røde skjorter, og fikk store deler av folket til å tro at de var på vei til himmelen på jorden. Neste konfrontasjon var oljeselskapene. Oljeprisene steg, betingelsene ble skjerpet og flere oljeselskaper forlot Venezuela. Nå sliter ”Hugo the boss” med lave oljepriser og mangel på kompetanse.

Chávez har ambisjoner om å spille en politisk rolle langt ut over sitt eget land. Han går ikke av veien for å bruke sterke ord, som da han talte i FN og omtalte president George W. Bush som Satan, og kalte Mexicos tidligere president Vincente Fox for en hund, for å ha vist servilitet i forhold til USA,

Gjentagne ganger har Chávez truet USA med oljeboikott og han var også inne på tanken å ydmyke president Bush ved å tilby billig olje fra Venezuela til fattige i USA.

Med den latinamerikanske frigjøreren Simón Bolívar som sitt store forbilde, har Chávez et stort potensial til å øke spenningene i på det amerikanske kontinent.

Når det kommer til realiseringen av folkets olje i Venezuela, kommer ikke Chávez forbi det faktum at han trenger den store kunden i nord. Ikke noe marked ligger nærmere og ingen andre markeder har større etterspørsel og kjøpekraft.